I dette fengslende verket utfolder den rolige scenen av Seinen-elven om høsten seg med et delikat preg av impresjonisme. Kunstnerens penselstrøk gir liv til landskapet, hvert strøk er et vitnesbyrd om naturens flyktige øyeblikk. Vannflaten reflekterer en glitrende blanding av blått og myke grønne, mens lyset danser på toppen av vannet og leker med oppfatningen. De høye poplene, som står som milde voktere langs elvebredden, viser en palett av varme gule og subtile oransje, som antyder årstidens skifte. Over den lette bølgingen av elven er det en eterisk kvalitet — nesten som et hvisk av stillhet som inviterer betrakteren til å stoppe opp og puste inn roen.

Komposisjonen er vakkert balansert, og trekker blikket fra de frodige gressene i forgrunnen til horisonten, der myke skyer svømmer sakte ovenfor. Valget av en myk, men levende fargepalett fremhever den drømmelignende følelsen av maleriet, og vekker opp den bittersøte skjønnheten av høsten, en tid for overgang og refleksjon. Den eteriske atmosfæren, sammen med en følelse av fred, fanger essensen av impresjonistisk bevegelse, feirer naturens harmoni mens den inviterer oss til å huske ettermiddagene tilbrakt i stille refleksjon ved vannet. Man kan nesten høre den myke raslingen av blader og føle den lette berøringen av en kjølig bris, som gjør dette verket til en virkelig immersiv opplevelse.