Et mykt, eterisk lys bader scenen og gir den en drømmeaktig kvalitet; som å være vitne til et minne. Luften føles tett med løftet om en frisk dag. Vindmøllens struktur er det ubestridelige fokuspunktet, som reiser seg majestetisk mot den lysende himmelen. Kunstnerens teknikk er umiddelbart åpenbar: små, omhyggelig plasserte fargepunkter, en teknikk som kalles pointillisme. Det er en symfoni av grønt, lilla og gult som, på avstand, smelter sammen til et sammenhengende bilde. Vannet reflekterer himmelen, og skaper en følelse av dybde og ro. Stillheten brytes bare av antydningen av båter i det fjerne, en mild påminnelse om livets stille rytme. Den generelle effekten er av stillhet og subtil skjønnhet, et øyeblikksbilde av et øyeblikk i tid, bevart for alltid. Denne delen føles nesten musikalsk, en visuell sonett, kanskje, komponert i punkter og streker av rent pigment.