Denne sjarmerende landskapsscenen fanger et stille øyeblikk ved kanten av et skogsområde, hvor en kvinne tar seg av en flokk gjess. Kunstnerens penselstrøk er løse, men målrettede, og skaper en glitrende effekt av lys og skygge som danser over løvverket og den myke bakken. Trærne, en blanding av tette blader og nakne greiner, antyder en sesongovergang, kanskje tidlig høst med et snev av frost antydet av den kjølige paletten. Komposisjonen leder blikket forsiktig fra forgrunnen der gjessene går framover, til kvinnen som står ved en liten port, og til slutt til de mykt uklare formene av landskapet i det fjerne. De dempede grønne, brune og blå tonene blandes harmonisk og fremkaller en rolig, nesten nostalgisk atmosfære. Det er en taktil kvalitet i løvverket og de rustikke teksturene som inviterer til å forestille seg den kjølige luften og naturens stille lyder – gjessenes myke kvekking, løvets rasling, en lett bris hvisking. Dette verket resonnerer med den stille verdigheten i landsbylivet og fanger et intimt øyeblikk av harmoni mellom menneske og natur.