Kunstverket presenterer et majestetisk fjellandskap, badet i den myke gløden av det som ser ut til å være enten daggry eller skumring. Kunstneren har brukt en pointillistisk teknikk; hvert penselstrøk er et omhyggelig plassert punkt av farge, som bygger formene med nesten vitenskapelig presisjon. Fjellene i seg selv er gjengitt med en myk, nesten eterisk kvalitet; toppene deres er kysset av de rosenrøde nyansene fra solen.

Forgrunnen er et levende billedvev av grønt og blått, som antyder frodig vegetasjon, mens himmelen over skifter fra en blek turkis til en myk, lavendelrosa. Komposisjonen er balansert; fjellene, det sentrale fokuset, forankrer stykket, mens de omkringliggende elementene guider øyet over lerretet. Dette maleriet fremkaller en følelse av ro og ærefrykt, og transporterer betrakteren til et sted med naturlig skjønnhet og stille kontemplasjon. Bruken av farge er spesielt effektiv for å skape denne atmosfæren; de subtile variasjonene i tone og nyanse gir scenen en følelse av dybde og volum.