Kunstverket fanger en fredelig fjellandsby som ligger mellom ruvende topper; det er en scene som puster ro. Kunstneren bruker mesterlig en monokromatisk palett, hovedsakelig ved hjelp av nyanser av grått og sepia, som gir verket en tidløs kvalitet. Komposisjonen er godt balansert og trekker blikket fra forgrunnen, gjennom de pittoreske bygningene og mot de majestetiske, snødekte fjellene i det fjerne.

Teknikken ser ut til å være akvarell eller tusj, gitt de myke graderingene og de delikate detaljene. Kirketårnet gjennomborer himmelen og blir et fokuspunkt. Den emosjonelle effekten er fredfull kontemplasjon; jeg kan nesten høre den myke susen fra en bekk og de fjerne lydene fra landsbylivet. Dette verket reflekterer sannsynligvis en historisk kontekst, og fanger et øyeblikk i tid før den moderne epoken. Det er et vitnesbyrd om naturens skjønnhet og den enkle sjarmen ved livet på landet.