Maleri inviterer oss inn i et industrielt landskap, en scene fylt med de dempede tonene av en overskyet dag; luften føles tung av lukten av kull og fuktig jord. Bygninger, gjengitt i jordbrune og gråtoner, klynger seg sammen, silhuettene deres myknet av det atmosfæriske perspektivet. Røyk stiger opp fra skorsteinene, et vitnesbyrd om den travle aktiviteten der inne. En sti, slitt av tidens tann, fører mot elven, der lektere og båter gynger mykt på vannoverflaten. En ensom figur, silhuett mot landskapet, leder en hestetrukket vogn langs veien, formene deres fremkaller en følelse av stille besluttsomhet. Hele komposisjonen er en symfoni av subtile penselstrøk, som fanger essensen av et øyeblikk i tid; et portrett av industri og elv.