Verket fanger et rolig vinterlandskap der en lys gul bygning står fremtredende mot en bakgrunn av myke blå og hvite farger. Sollyset danser forsiktig over scenen og skaper en subtil interaksjon mellom lys og farge. Den snødekte bakken er prikket med myke skygger som antyder formene av trær og strukturer lenger bort. Grenene er nakne, men de snakker om en stille motstandskraft midt i kulden, konturene deres er risset mot den bleke himmelen.

I denne komposisjonen bruker kunstneren løse penselstrøk som tilfører et preg av delikathet og varme. De kontrasterende fargene vekker en følelse av nostalgi; man kan nesten føle den kalde vinterluften og de dempede lydene av naturen. Dette er et landskap som inviterer betrakteren til å bli værende, til å forestille seg historiene som utfolder seg i denne fredelige omgivelsen. De svake antydningene av nærliggende gårder og snøbelagte trær bygger et levende bilde av landlivet, som fanger den stille skjønnheten av vinteren med en uomtvistet sjarm.