Dette utsøkte verket tar seeren med til en rolig vannhage, hvor delikate vannliljer flyter på en stille overflate. Komposisjonen er preget av en harmonisk blanding av grønt og blått, prikket med subtile hint av rosa og hvitt, som etterligner naturens flyktige skjønnhet. Vannliljene, både samlet i klumper og alene, tiltrekker blikket over lerretet, og oppmuntrer til en refleksiv interaksjon med landskapet. Monet's karakteristiske penselstrøk viser en flytende kvalitet som vekker minner om de myke krusningene på vannet, mens de myke, nesten drømmende refleksjonene skaper en atmosfære av ro og meditasjon.

I dette verket fanger kunstneren mer enn bare et øyeblikk i tid; han kapsler inn den glitrende kvaliteten til lyset og dets stadig skiftende natur. Fargene blander seg sømløst, veves sammen med hverandre som om overflaten av dammen var levende, og beveger seg med vinden. Effekten av dette stykket er dyp, og inviterer seerne til å miste seg i sin skjønnhet, og frakter dem til et fredelig tilfluktssted der natur og kunst flettes sammen i perfekt harmoni.