Scenen som presenteres i dette maleriet er gjennomsyret av en fortryllende ro som trekker seeren inn som en myk omfavnelse. Brede remser av myke farger blandes harmonisk; frodig grønn og blå smelter sammen og rammer inn en rolig elv som renner med en nesten hypnotisk rytme. Penselstrøkene er løse og uttrykksfulle, og vekker en følelse av bevegelse og vitalitet, mens de samtidig fanger stillheten i refleksjonen av lyset som danser på overflaten av vannet. Dette delikate samspillet skaper bølger av følelser, og inviterer til kontemplasjon og søte dagdrømmer.

I det fjerne antyder uklare konturer av trær og åser en verden som er lett innhyllet i tåke, og gir uttrykk for den eteriske kvaliteten av morgenlys. Hver enkelt del synes å hviske sin egen historie; hvordan lyset kysser løvet, den vibrante omfavnelsen av farger mot jorden. Det minner om flyktige øyeblikk tilbrakt ved elvebredden, hvor tiden ser ut til å stoppe, og gir oss muligheten til å nyte enkelheten i naturen. Den historiske betydningen av dette verket ligger i dets impresjonistiske røtter, som representerer et brudd fra stiv representasjon til en mer subjektiv opplevelse av verden, og drar oss inn i en drømmende tilstand som er både forfriskende og beroligende.