I denne fortryllende scen fanger samspillet mellom lys og skygge et øyeblikk av intim ro i en frodig hage. Monets penselstrøk gir liv til stråleglansen fra solen som filtreres gjennom trærne, og fremhever figurene av en kvinne med barn, tilsynelatende tapt i sin fredelige omgivelse. De livfulle blomstene i forgrunnen—nyanser av livlig rødt og mykt rosa—ser ut til å invitere betrakteren, og leder dem inn i en verden der tiden bremser opp. Den frodige grønne vegetasjonen omfavner scenen som en varm klem, noe som gjør den nesten magisk.

Komposisjonen leder naturlig blikket fra den fargerike blomsterranden i forgrunnen, gjennom de fløyelsmyke grønne tonene, til de tre figurene som skjuler seg blant trærne. Den delikate balansen mellom menneskelige elementer og naturen gjenspeiler Monets beundring for hverdagen, samt hans evne til å formidle følelser gjennom farge og penselstrøk. Hver penselstrøk er et bevis på hans impresjonistiske stil, der essensen av øyeblikket overskygger de presise detaljene. Når man ser på denne lerretet, kan man ikke unngå å føle en følelse av ro, som om man deler en enkel, men dyp opplevelse av familiebånd i naturens favn.