Denne ømme scenen viser to barn som sitter tett sammen på en gresskledd bredd ved et rolig, speilblankt vann. Kunstnerens penselstrøk er løse, men presise og fanger den myke teksturen i gresset og de delikate foldene i barnas klær. Fargepaletten domineres av frodige grønntoner, jordbrune nyanser og dempede blåfarger, som skaper en fredfull ettermiddagsstemning. Gutten sitter med ryggen til oss, barfot og avslappet, mens jenta med et mildt uttrykk virker å være i en stille samtale, noe som antyder et øyeblikk av delt intimitet og ungdommelig uskyld.

Komposisjonen leder blikket naturlig fra figurene til det glitrende vannet og den tette vegetasjonen i bakgrunnen, og skaper en fredelig harmoni mellom menneskelig nærvær og natur. Maleriet vekker emosjonelt en nostalgi for enkelhet og barndommens rolige glede. Dets impresjonistiske stil og ømme tema reflekterer en tid da kunstnere søkte å fange flyktige øyeblikk i hverdagslivet, med vekt på lys og atmosfære fremfor stive detaljer.