Et fredfullt og mykt landskap utfolder seg i dette maleriet, hvor en ensom båtfører sakte glir over en rolig, reflekterende vannflate omgitt av frodig grønt. Den dempede, myke fargepaletten består av grønne og grå nyanser som fremkaller den stille intimiteten til en tåkete morgengry eller skumring. Det diffuse lyset bryter gjennom en samling trær med fluffy løvverk og tynne greiner som ser ut til å mykt oppløses i den skyete himmelen. Lyset og skyggenes spill, skapt med korte, prikkete penselstrøk, forsterker den drømmende, kontemplative stemningen. Den ensomme figuren i båten tilfører en rørende følelse av menneskelig nærvær — liten og nesten smeltet sammen med det naturlige miljøet — og antyder en stille ferd gjennom naturens rolige favn.

Verket fanger et suggestivt øyeblikk der stillhet råder, og naturen omfavner scenen med mild ro. Teknikken, som minner om Barbizonskolas atmosfæriske realisme, viser hennes mesterlige håndtering av lysmodulasjon og myke ton-overganger, og inviterer betrakteren til å kjenne friskheten i luften og det milde klukket fra vannet mot båtens side. Det reflekterer 1800-tallets søken etter å dokumentere den stille skjønnheten i landsbygdslivet og naturen, langt fra industriens støy — og maler ikke bare en scene, men en følelse av fredelig ensomhet og intim forbindelse med omgivelsene.