Dette maleriet fanger en rolig elvebredde scene i en landsby, hvor en stille elv speiler det myke lyset fra en klar himmel. Komposisjonen leder blikket fra frodig grønt gress i forgrunnen langs elvebredden til sjarmerende hus med varme terrakottafargede tak og lyse vegger. Nærme sitter en ensom skikkelse stille på en brygge, noe som tilfører et menneskelig element som forsterker den fredelige stemningen. I elven finnes en liten øy med høye, mørkegrønne trær, hvis vertikale refleksjoner blafrer forsiktig på vannets overflate. Kunstneren benytter en fin pointillisme teknikk ved å legge små fargeprikker oppå hverandre, som på avstand smelter sammen til en livlig men harmonisk palett av blått, grønt og varme nøytrale toner. Man kan nesten høre det myke klukket av vann og føle den rolige brisen. Malt i 1886, er dette verket et mesterlig eksempel på pointillisme i post-impresjonistisk tid, som viser kunstneres nysgjerrighet til å utforske farge- og lysteori på nye måter.