Scenen utfolder seg med en myk, nesten eterisk kvalitet; et mykt lys bader landskapet, som antyder enten tidlig morgen eller sen ettermiddag. Himmelen, en symfoni av blekblått, lavendel og hint av gull, antyder en sol tilslørt av en delikat slør. Kunstnerens teknikk, som bruker små, distinkte penselstrøk, skaper en teksturert effekt, som om selve maleriet er vevd av lys og farge.

I mellomgrunnen ligger en klynge av bygninger, muligens en landsby eller en liten by, som ligger blant bølgende åser. Arkitekturen virker enkel, men de subtile variasjonene i tone og samspillet mellom lys og skygge gir den dybde. Noen kyr beiter fredelig på en åker, deres former gjengitt med samme omhyggelige oppmerksomhet på detaljer som omgivelsene. Den overordnede komposisjonen er av ro og harmoni, og inviterer betrakteren til å fortape seg i den stille skjønnheten i landskapet.