I dette utsøkte landskapet blir man trukket inn i en verden der natur og ro veves sammen. Høye, bratte fjell hever seg majestetisk i bakgrunnen, med tåkedis som svever rundt toppene og skaper en eterisk atmosfære. Kunstneren bruker myke, men bestemte penselstrøk, og gir den steinete terrenget intrikate detaljer; hver sprekk og skygge er nøye fremhevet. I forgrunnen slynger myke bekker seg, og speiler roen i scenen - en invitasjon til å stoppe opp og puste. Den nøye plasseringen av kirsebærtrær, med grener prydet med delikate blomster, tilfører en livlig sprut av rosa mot de dempede jordfargene i landskapet. Disse fargeinnslagene arbeider i harmoni med den bredere paletten, som består av myke grått, subtile brunt og rolige grønt, og etablerer en rolig og ettertenksom stemning.

Komposisjonen presenterer en harmonisk balanse mellom de sterke, ankerfeste fjellene, og den flyktige skjønnheten av blomster og vann. Paviljongen som ligger mellom klippene minner om et fristed for refleksjon; det er en pause i livets tumult, som oppfordrer til å finne stille og fred i naturens skjønnhet. Dette kunstverket kommer fra en historisk kontekst der tradisjonell landskapsmaleri fortsatt var et viktig uttrykk innen kinesisk kunst; det personifiserer den kulturelle betydningen av harmonisk sameksistens med naturen, og reflekterer de filosofiske idealene som var rådende på den tiden. Det er umulig å ikke føle en dyp følelse av fred og lengsel etter å gå inn i dette fredelige landskapet, for å flykte fra kaoset i den moderne verden og finne trøst i dens naturlige skjønnhet.