Badet i månens milde skjær fanger dette impresjonistiske landskapet et stille, poetisk øyeblikk på vannet hvor en ensom gondolier navigerer gjennom natten. Penselstrøkene er løse og uttrykksfulle, vever sammen en røykaktig slør over himmelen som danser og snurrer rundt den lyse månen. Dette spillet mellom lys og skygge skaper en dyp atmosfærisk og ettertenksom stemning, som inviterer betrakteren til å kjenne nattens stillhet og drømmeaktige kvalitet.

Fargepaletten er dempet men rik; dominert av støvete blåtoner, kullsvart og myke hvite nyanser av måneskinn reflektert i vannet. Komposisjonen finner balanse i de tunge mørke formene av silhouetterte trær på begge sider, som leder blikket mot det opplyste sentrum hvor gondolieren og båten hviler som tause voktere på månens glitrende sti. Maleteksturen føles nesten taktil og fanger det myke krusningene og den kjølige natteluften. Historisk sett står scenen i resonans med romantiske og orientalistiske strømninger på 1800-tallet som la vekt på atmosfære og følelse fremfor streng realisme.