Maleriets motiv tar meg med til hjertet av de østerrikske Alpene; fjellenes størrelse er betagende. Kunstneren fanger mesterlig de taggete toppene, dekket av snø, som reiser seg mot en vidstrakt, asurblå himmel. Jeg kan nesten kjenne den friske, kalde luften og høre suset fra isbreelven som skjærer seg gjennom dalen nedenfor. Spillet mellom lys og skygge på fjellsidene skaper en følelse av dybde og dramatikk, og trekker betrakterens blikk over hele landskapet.

Komposisjonen leder betrakterens blikk, og begynner med den robuste forgrunnen, med sine mosekledde steiner, og leder opp mot de majestetiske, snødekte toppene. Kunstnerens penselstrøk, selv om de er synlige, glir sømløst sammen for å skape en harmonisk helhet. Det er et kunstverk som fremkaller en følelse av ærefrykt og undring, en påminnelse om naturens rå kraft og skjønnhet. Det er et øyeblikk frosset i tid, et bevis på fjellenes varige tiltrekningskraft.