Verket fanger opp en røff kystlinje der mørke, spisse steiner reiser seg utfordrende fra de turbulente bølgene. Lag med penselstrøk fremkaller hastverket av havet, som snurrer i nyanser av grønt og blått, med hvitt skum som dannes på bølgene når de krasjer mot fjellene. Den overordnede atmosfæren er fylt med rå naturkraft, gjennomtrengt av dynamisk bevegelse og energi, og resonnerer med kunstnerens skarpe observasjon av det konstante samspillet mellom land og hav. Skyene over, i grått, indikerer en imøtekommende værforandring, og gir et dramatisk preg til denne kystscenen.

Monets teknikk her dykker betrakteren ned i verket; han bruker tykke, uttrykksfulle penselstrøk som danner en teksturell kvalitet, og vekker følelsen av vind og vann - en levende påminnelse om havets kraft. Bruken av grønt som strekker seg fra dyp smaragd til nesten gjennomsiktige toner inviterer til ettertanke, mens de subtile kontrastene mellom lys og skygge skaper en fengslende dybde. Dette verket reflekterer ikke bare skjønnheten av den naturlige verden, men også kunstnerens dype forbindelse til den, resonnerende med alle som har stått på kysten, fengslet av dens underverker og voldsomhet.