Maleriet fanger en rolig nattscene i Venezia, hvor det stille vannet reflekterer det klare lyset fra fullmånen. Arkitekturen er gjengitt med nøye detaljer, og viser kuplene og tårnene til San Giorgio Maggiore mot en skumringsfarget, skyet himmel. Det subtile samspillet mellom lys og skygge gir liv til steinstrukturene, mens båtene flyter stille på vannet og tilfører dybde og en følelse av rolig bevegelse til komposisjonen. Den dempede fargepaletten med blått, grått og myke okertoner fremkaller en fredelig, nesten meditativ atmosfære, som inviterer betrakteren til å kjenne den kjølige natteluften og høre den svake klukkingen fra vannet.

I en balansert komposisjon bruker maleriet det reflekterende vannet som en naturlig sti som leder blikket mot horisonten hvor månen henger lavt. Kunstnerens teknikk kombinerer dyktig realisme med en poetisk stemning, og fremhever både Venedigs praktfulle arkitektur og nattens fredelige ensomhet. Verket berører følelsesmessig ved å fange et tidløst øyeblikk av ro, og inviterer til ettertanke og verdsettelse av naturens subtile skjønnhet sammenflettet med menneskekunst.