Kunstverket utfolder seg foran deg, en levende symfoni av farger oppnådd gjennom omhyggelig pointillisme. Kunstnerens teknikk skaper en skimrende, nesten eterisk kvalitet til scenen. Dominerende i komposisjonen er en stor vindmølle, med vingene utstrakt som om de omfavner den milde brisen. Bladene, malt i varierende nyanser, skaper en dynamisk følelse av bevegelse mot bakgrunnen av en subtilt gjengitt himmel. En svingete vannvei, gjengitt med samme omhyggelige punkt-for-punkt-teknikk, reflekterer det myke lyset, og fører betrakterens blikk mot de fjerne bygningene og kirketårnet, som forankrer scenen og gir en følelse av dybde. Fargene er overveiende kalde, med blått og lavendel som blandes med innslag av grønt og gult. Det er en scene som fremkaller en følelse av ro og romslighet; et perfekt øyeblikksbilde av et rolig, pittoresk landskap. Man kan nesten føle den friske luften og høre de fjerne lydene fra naturen, som fuglesang og vannets skvulp.