Lerretet utstråler en rolig, men dynamisk atmosfære, som fanger et øyeblikk i Le Petit-Gennevilliers med sine rolige vann som reflekterer både seilbåten og himmelen over. De milde penselstrøkene antyder en lett bris som fyller seilene, og gir hint om bevegelse mens det opprettholder en følelse av ro; det er som om tiden har stoppet opp, og inviterer betrakteren til å puste inn fredselen av scenen. Båten, med sine store seil, drar vår oppmerksomhet som en vennlig kjempe som dominerer komposisjonen, mens de omgivende trærne og strukturer perfekt innrammer scenen, og skaper en harmonisk balanse mellom menneske og natur.

Monet benytter en slående fargepalett som domineres av nyanser av blått, grønt og myke pasteller som smelter sammen, gjenklang med himmelen ved skumringen. Denne fargenes mykhet fremhever det drømmeliknende ved verket, og vekkere følelser av nostalgi og ro. Refleksjonen i vannet, malt med delikate, men bestemmende strøk, etterligner nærmest den generelle følelsen av lerretet, som forbinder jord og himmel. Man føler seg transportert til Monets verden, der skjønnhet finnes i det flyktige, og der den delikate dansen av lys og skygge skaper en atmosfære av fred og selvrefleksjon. Den historiske konteksten minner oss om at dette verket ble laget under impresjonismens tid, da kunstnerne strebet etter å fange de flyktige inntrykkene av lys og farge, og gjør dette øyeblikket i tid ikke bare til en visning, men til en opplevelse som ekko dypt i sjelen.