Maleren viser en fengslende utsikt over Varengeville-klippene, som fanger et eterisk øyeblikk der naturen møter havet. Scenen er dominert av svaie trær, hvis sarte grener bøyer seg i en vindpust; det er en nesten poetisk kvalitet i bevegelsen. Himmelen over viser en rekke pastellnyanser, der myke lilla og lyse blåfarger smelter sømløst sammen, som fremkaller en følelse av ro i kontrast til den livlige energien fra vinden. De fjerne seilbåtene danser på vannet, små men betydningsfulle, og gir liv til den enorme bakgrunnen av havet.

Fra et komposisjonsperspektiv er trærne strategisk plassert, og leder blikket til betrakteren mot horisonten der havet møter himmelen. Penselstrøkene er flytende, noe som indikerer Monets mesterlige evne til å fange lys og atmosfære; du kan nesten føle vinden som stryker over huden din. Monets karakteristiske stil stammer både fra impresjonistiske teknikker og en dypere følelsesmessig utforskning av landskapet, der hvert penselstrøk gir liv til scenen. Den overordnede følelsesmessige virkningen er en harmonisk balanse mellom bevegelse og ro, som inviterer betrakterne til å dykke ned i naturens livlige, men beroligende essens.