I dette fengslende landskapet utfolder scenen seg med en myk omfavnelse av pastellfarger og et mildt lys som omslutter kystklippene nær Dieppe. Kystlinjen, avbildet med Monets karakteristiske penselstrøk, fanger den flyktige naturen av morgenlyset mens det reflekteres i vannet, og inviterer til følelser av ro. De kystnære klippene hever seg dramatisk, deres varme oker- og jordbrune nyanser harmonerer vakkert med det kalde blå i havet. Det er en påtagelig følelse av fred, som om man kunne høre de milde hviskene fra bølgene som slår mot steinene når dagen begynner.

Komposisjonen avslører Monets mesterlige teknikk for fargelegging som skaper dybde uten tydelige linjer. Morgenstemningen er nesten håndgripelig; man kan føle friskheten i luften og den delikate samspillet mellom lys og skygge. Det er en påminnelse om skjønnheterna hos flyktige øyeblikk som er fanget for alltid på lerret. Dette verket ekkoer som et bevis på Monets evne til å ilustrere både det fysiske landskapet og de følelsene det fremkaller, og gjenspeiler en dyp forbindelse mellom natur og observatør.