Kunstverket kaster oss inn i hjertet av en snøstorm, en scene der ubarmhjertig snø sluker en hestetrukket vogn. Kunstneren bruker mesterlig en begrenset palett av grått og brunt, som fremkaller en følelse av kulde og isolasjon. Komposisjonen er dynamisk, hestene strever for å komme seg fremover, formene deres er knapt synlige gjennom den virvlende snøen. Det er en dramatisk representasjon av menneskelig motstandskraft mot naturens ubønnhørlige kraft.

Vognen, fokuspunktet, ser medtatt ut, et vitnesbyrd om de tøffe forholdene. Kunstnerens teknikk, ved å bruke vask og delikate linjer, skaper en følelse av bevegelse og den bitende vinden. Den emosjonelle virkningen er påtakelig; man kan nesten høre vinden hyle og føle den iskalde stikkingen av snøen. Dette stykket gjenspeiler sannsynligvis et historisk øyeblikk, og fanger utfordringene ved å reise i en tid før moderne bekvemmeligheter, og fremhever kampen og skjønnheten i reisen.