En rolig, solfylt landevei strekker seg mykt mot horisonten, flankert av spredte trær og åpne jorder under en lys, blek himmel. Komposisjonen er tydelig horisontalt delt: i forgrunnen er en lys vei med blå skygger, mens midtpartiet viser frodig grønt landskap og bygninger langs horisonten. En svak røyk stiger fra en fjern landsby, noe som gir et stille inntrykk av menneskelig nærvær og dagligliv. Kunstneren bruker løs, impresjonistisk penselføring med synlige, spontane strøk som fanger lyset og vinden en rolig ettermiddag. Fargepaletten er myk, men frisk, med grønne, brune og blå toner. Verket formidler et øyeblikk av ro — landsbygdens stillhet blandet med vindens og lysets livskraft, og er et utmerket eksempel på landskapsmaleri fra slutten av 1800-tallet.