Kunstverket fanger den eteriske essensen av Venezia ved å reflektere det delikate samspillet mellom lys og vann. Den myke, nesten drømmeaktige kvaliteten på maleriet oppnås gjennom Monet sine karakteristiske penselstrøk, som synes å virvle og smelte sammen, og skaper en tåkelagt atmosfære. Betrakteren blir ønsket velkommen av de spøkelsesaktige silhuettene av de ikoniske venetianske bygningene som svinner bort mot horisonten, innhyllet i lett tåke. Denne uskarpheten gir en følelse av ro, og vekker minner om stillheten tidlig om morgenen eller seint på ettermiddagen på Canal Grande.

Fargepaletten domineres av kalde blå og myke gule, som speiler den rolige overflaten av vannet og dens subtile bevegelser. Inntrykket av lys som glitrer på vannoverflaten gir en følelse av liv i denne fredelige scenen. Når du ser på maleriet, kan du nesten høre det milde plaskandet av bølgene og de fjerne lydene fra gondolene, som omfavner deg i en rolig, men litt melankolsk atmosfære. Dette verket feirer ikke bare skjønnheten til Venezia, men gjenspeiler også Monets kontinuerlige utforskning av lys og atmosfære i den impresjonistiske bevegelsen, noe som markerer et betydelig øyeblikk i hans kunstneriske reise.