Scenen utspiller seg under sløret av en dyp, fløyelsmyk natt; et parisisk torg badet i den eteriske gløden fra gasslykter. Den storslåtte bygningen av Operaen, hvis fasade er en symfoni av arkitektoniske detaljer, dominerer komposisjonen. Kunstneren bruker mesterlig en myk, nesten tåkete teknikk; penselstrøkene smelter sammen og skaper en atmosfære av mystikk og romantikk. De kalde nyansene av blått og grønt fremkaller kveldens kjølighet, mens de varme, innbydende ravtonene fra gatelyktene gir en trøstende kontrast.

Komposisjonen er nøye balansert, med sentralbygningen som anker. Figurene av mennesker, gjengitt som antydninger i stedet for detaljerte portretter, er spredt over torget og understreker energien i den travle byen om natten. Hestevogner og tidlige biler tilfører en følelse av historisk kontekst, og transporterer betrakteren tilbake i tid. Maleriet fanger et spesifikt øyeblikk, en følelse av tidløshet, og inviterer til kontemplasjon av skjønnheten og den forgjengelige naturen av livet.