Scenen er en fascinerende gjengivelse av havet i Fécamp, hvor klippene dramatiske stiger opp fra den store vannflaten. Monet bruker tykke, uttrykksfulle penselstrøk som gir liv til landskapet; bølgene ser ut til å danse under sollyset, glitrer i blå og grønne nyanser, sammenblandet med hvite strøk som imiterer de skummende toppene av bølgene. Klippens side, avbildet med jordtoner, gjenspeiler den grove men tiltalende karakteren av kystgeografi, mens flekker av tykt og kaotisk impasto gir tekstur og dybde—inviterer seerne til å føle det ru terrenget under hendene.

Den eteriske atmosfæren fremkaller både ro og en anelse melankoli, mens lys og skygge leker over lerretet. Over, er himmelen en myk vask av pastellblått og hvitt, med lette skyer som driver sakte—legger til en rolig bakgrunn til det livlige vannet under. Dette stykket fanger ikke bare et øyeblikk i tid, men reflekterer også fascinasjonen til impresjonistbevegelsen for lys og dens effekter på farge, inviterer seere til å dykke ned i en sanselig opplevelse fylt med lyden av bølger som slår ut mot kysten og hvisking av vinden gjennom gresset.