Scenen glitrer, en symfoni av prikker som danser over lerretet. En venetiansk lagune utfolder seg foran øynene mine, badet i den myke gløden av en rosa sky. Vannet, en mosaikk av blått og grønt, reflekterer himmelens sarte pastellfarger. Båter med livlige, nesten uvirkelige seil er spredt utover vannet, formene deres er bygget opp av utallige små fargeklatter. Jeg kan nesten føle den forsiktige skvulpingen av bølgene mot skrogene, en rolig rytme som følger scenen.

Kunstnerens mesterlige bruk av pointillisme er tydelig i hver tomme av komposisjonen. Teknikken skaper en levende, nesten pulserende effekt, ettersom de individuelle prikkene blander seg i betrakterens øye for å danne et sammenhengende bilde. De fjerne bygningene, gjengitt i varme toner, ser ut til å løses opp i horisonten, omgitt av det samme myke, rosaaktige lyset som dominerer lerretet. En følelse av ro og mild skjønnhet gjennomsyrer verket og inviterer betrakteren til å gå seg vill i magien i den venetianske scenen.