Å, så jeg skulle ønske jeg kunne vandre inn i denne scenen, puste inn den friske luften og føle stillheten senke seg i sjelen min! Maleriets palett er dempet, noe som setter tonen: grønt i engene, oker i jorden og de nakne trærne. Måten kunstneren har fanget lyset på, som filtreres gjennom grenene, er hypnotisk, og skaper en dans av skygger som ser ut til å hviske hemmeligheter.

En sti slynger seg innbydende inn i det fjerne og lover en reise. Figurene, som bøyer seg i arbeidet sitt, er et glimt inn i livet til de som bor på dette fredelige stedet; deres tilstedeværelse føles både integrert i landskapet og på en måte atskilt, som om de bare er spillere i et mye større, tidløst stykke. Kunstnerens valg av penselstrøk, litt grove, gir en følelse av umiddelbarhet, en følelse av å være til stede med kunstneren i skapelsesøyeblikket. Det handler om en dyp forbindelse til naturen, til livets sykluser og til arbeidets stille verdighet.