En mild kystscene folder seg ut med delikat presisjon, og inviterer betrakteren inn i et rolig øyeblikk ved vannet. Hvert element glitrer gjennom den grundige bruken av pointillisme—en teknikk som består av utallige små prikker som, når de sees på avstand, smelter sammen til en harmonisk helhet. Det rolige havet kruser seg mykt i lag av blått og grønt, mens en lys ås, dekket av gyldne toner, hviler fredelig til høyre. Små båter vugger stille nær kysten, deres hvite seil smelter sammen med det glitrende lyset som danser på vannoverflaten. Dette samspillet mellom farge og lys skaper en nesten musikalsk rytme av naturens stillhet.

Komposisjonen er balansert, men likevel dynamisk, og leder øynene grasiøst fra den vide himmelen ned til det teksturerte sandet i forgrunnen. Den begrensede paletten fremkaller morgenens ro, filtrert gjennom en prisme av optimisme og klarhet. Maleriet speiler et viktig øyeblikk i kunsthistorien — nyimpresjonismens gjennombrudd — hvor vitenskap møtte skjønnhet for å gjenoppfinne lysets oppfatning. Det resonnerer følelsesmessig som et løfte om ro midt i det 19. århundrets kjas og mas, og tilbyr en tidløs flukt til fredelig kontemplasjon.