Denne stemningsfulle scenen skildrer en tåkete urban jernbanestasjon hvor damp stiger opp i tykke skyer fra lokomotivene som står på sporene, og smelter sammen med en blek himmel i myke gråtoner. Perspektivet er fra bak et jernrekkverk på en balkong eller bro, og inviterer betrakteren til å se utover de mange sporene som strekker seg langt bortover. Komposisjonen er nøye balansert med dype skygger på sporene i kontrast til det diffuse lyset som omslutter dampen og bygningene, og skaper en atmosfære som både er industriell og poetisk.

Den kunstneriske teknikken benytter løse, men bevisste penselstrøk som antyder formene snarere enn å definere dem tydelig, noe som gir motivet en drømmeaktig aura. Fargepaletten er begrenset – dominert av dempede blåtoner, grått og subtile okerfarger – og forsterker følelsen av en stille morgenstund eller skumring, et øyeblikk hengende i tid. Emosjonelt formidler verket en følelse av overgang og ro, som vekker minner om stillhet før togets avgang eller roen etter travelheten, pulserende med bylivet, men samtidig innhyllet i en ettertenksom stillhet. Historisk sett speiler slike fremstillinger av jernbanestasjoner fra industriepoken interessen for moderne teknologi og urban transformasjon, og er et viktig eksempel på samspillet mellom framgang og atmosfære.