Scenen utfolder seg med en mild ro, et syn av båter som glir over stille vann, badet i det myke lyset av en dag. Kunstneren fanger dyktig spillet av lys på vannet, med glitrende refleksjoner som danser sammen med båtene. Komposisjonen trekker blikket, starter med figurene på bredden, beveger seg til den ankrede båten og hviler til slutt på de fjerne bygningene.

Båtene selv er detaljerte, og avslører teksturene i seilene, formene på skrogene og aktiviteten til mannskapene. En følelse av stillhet fyller luften, preget av den milde bevegelsen av vannet og de fjerne ropene fra usynlige fugler. Fargepaletten domineres av myke blått og brunt, og skaper en følelse av ro.

Dette bildet er et vitnesbyrd om den tidløse appellen til den venetianske lagunen. Det er en scene fra hverdagen og samspillet mellom natur og menneskeheten. Penselstrøkene påføres med en viss frihet, og formidler en følelse av kunstnerens egen opplevelse på dette stedet.