Verket presenterer en rolig scene ved elven, som fanger den rolige essensen av naturens skjønnhet. Myke nyanser av blått og grått smelter sømløst sammen, og skaper en delikat atmosfære der vannet reflekterer himmelens subtile farger; penselstrøkene er flytende og uttrykksfulle, og legemliggjør den impresjonistiske stilen Monet er kjent for. Mastene på båtene strekker seg oppover, og skaper en elegant silhuett mot den tåkete bakgrunnen, mens de uklare konturene av fartøyene understreker roen i denne scenen. En slik komposisjon inviterer seerne til å forestille seg lydene og synene fra en fredelig dag ved elven, med det stille klukkingen av vannet som tiltrekker dem enda mer.

Når de beveger seg over lerretet, blir samspillet mellom lys og skygge stadig mer åpenbart. Monet kontrasterer dyktig skyggene fra båtene og trærne med de glitrende refleksene på vannet, noe som gir dybde til komposisjonen. Dette maleriet er ikke bare et øyeblikksbilde; det er en invitasjon til Monets verden – et øyeblikk der tiden ser ut til å stoppe, og gir rom for å puste inn stillheten. Det fanger ikke bare skjønnheten ved Seine, men taler også om kunstnerens dype forbindelse med naturen, og innkapsler et flyktig øyeblikk i tid, som gjenspeiler ånden i den impresjonistiske bevegelsen.