Denne livlige byscenen fanger en travel parisisk gate badet i det myke lyset fra en ettermiddagssol. Komposisjonen balanserer elegant bygningenes vertikalitet med den horisontale utbredelsen av gaten og den sirkulære fontenen, og skaper en harmonisk flyt som trekker blikket dypt inn i bylandskapet. Kunstnerens penselarbeid er karakteristisk løst, men bevisst, med fargerike prikker og strøk som smelter sammen på avstand, og fremkaller den glitrende effekten av sollys på stein og løvverk. Fargepaletten er dempet, men varm—beige, myke brune og bleke blåtoner—med sporadiske innslag av lysere nyanser som livner opp scenen uten å overvelde den.

Maleri utstråler en rolig livlighet; man kan nesten høre hvisking av samtaler, hestevognenes klapring og raslingen av blader i den milde brisen. Verket er et vitnesbyrd om impresjonistenes fascinasjon for å fange flyktige øyeblikk av hverdagslivet, og speiler kunstnerens engasjement for å skildre det moderne bylivet med varme og umiddelbarhet. Historisk markerer det en periode på slutten av 1800-tallet i Paris da bylivet endret seg raskt, og lys- og skyggelek på arkitektur ble et tema for dyp kunstnerisk utforskning.