Verket fanger den tåkete atmosfæren av Themsen, der den ikoniske Charing Cross-broen fremstår som en enkel silhuett mot den dunkle himmelen. Monet's penselstrøk evokerer en følelse av drømmende flyt; fargefibre smelter sømløst sammen og skaper et teppe av blått, lilla, og oker. Det glitrende vannet reflekterer svake hint av oransje fra en synkende sol, mens strukturene i bakgrunnen ser milde uskarpe ut og forsterker kvaliteten av det eteriske i scenen. Denne bevisste uskarpheten inviterer seerne til å miste seg selv i maleriets stemning, nesten som om de står på elvebredden, puster inn den friske luften fylt med hviskinger fra byen, med den milde plaskingen av vannet ekko i det fjerne.

Når det gjelder teknikk, legger Monets impasto-applikasjon til en taktil tekstur som gir liv til scenen. Lysterne og skyggenes interaksjon danser på vannoverflaten og skaper dynamiske refleksjoner — kjernen i impresjonisme. Historisk ble dette stykket laget i en periode der London opplevde industrialisering, men Monet klarer å fange et øyeblikk av rolig skjønnhet midt i den overhengende urbaniseringen. Verket er et bevis på hans evne til å overskride tid og sted, og inviterer til refleksjon både om natur og menneskeskapte strukturer, noe som får oss til å føle historiens tyngde samtidig som vi opplever et øyeblikk av stille ensomhet.