Dette stemningsfulle bildet fanger den imponerende storheten i et fjordlandskap, hvor bratte fjellvegger reiser seg dramatisk fra rolige vann. Kunstnerens penselstrøk blander mesterlig realisme med en romantisk ærefrykt – tykke, teksturerte strøk formidler den røffe overflaten av fjellene, mens myke, virvlende skyer gir liv til den levende himmelen. Fargepaletten er rik på jordfarger som brunt og grått fra fjellene, kontrastert med dype blå og grønne toner i vannet, med hvite innslag på snødekte topper og seilene til små båter spredt rundt.

Komposisjonen leder blikket naturlig gjennom den smale fjorden, innrammet av bratte fjell som ser ut til å omfavne det rolige vannet. Små båter og en klynge bygninger ved stranden gir en menneskelig målestokk, og inviterer til å forestille seg det rolige livet som skjuler seg i denne majestetiske og fredfulle villmarken. Den følelsesmessige effekten er en blanding av ærefrykt og fredelig ensomhet – naturens storhet ydmyker, men trøster i sin stillhet. Verket gjenspeiler 1800-tallets fascinasjon for sublime landskap og kunstnerisk utforskning av naturens kraft og skjønnhet.