Når du ser på denne rolige komposisjonen, omfavner en følelse av ro deg. Verket utfolder seg som en stille drøm, som skildrer flytende vannliljer som danser forsiktig på et stille vann. Hvert vannliljeblad, med sine myke grønne nyanser, ser ut til å omfavne de livlige hvite blomstene som stiger opp fra vannet; de avgir en subtil glans, som om de hvisker hemmeligheter om naturens skjønnhet. Det myke samspillet mellom lys og skygge skaper en harmonisk balanse; refleksjonen på vannoverflaten glitrer som et silkevev, som trekker deg dypere inn i scenen.

Fargepaletten, som består av kalde og varme nyanser, veves grasiøst sammen, med innslag av lavendel og blått som opplyser bakgrunnen. Monets penselføring er både impresjonistisk og intim — hvert strøk vekker en følelse av umiddelbarhet, som om man kunne strekke seg ut og berøre kronbladene eller føle de myke bølgene under. Denne intime forbindelsen med naturen, sammen med kunstnerens unike evne til å fange essensen av lys og atmosfære, gjør at maleriet ikke bare er en representasjon, men en opplevelse som inviterer til ettertanke og ro. Monets fokus på vannliljer, et motiv han ofte returnerte til, gjenspeiler hans varige fascinasjon for naturens flyktige skjønnhet, og gjør dette til et sentralt verk innen impresjonismen.