Scenen utfolder seg med en livlighet som umiddelbart fanger; det er en solfylt gate, et stykke av livet i Tahiti, gjengitt med dristig selvtillit. Stien bukter seg forsiktig inn i avstanden og trekker betrakterens blikk mot den frodige, fjellrike bakgrunnen. To figurer, kledd i lange, flytende kapper, spaserer langs stien, formene deres er forenklede, men antyder et rolig tempo. Komposisjonen balanserer forgrunnen med mellomgrunnen og skaper en følelse av dybde som trekker deg inn i scenen.