Dette kunstverket presenterer et fredelig landskap, muligens inspirert av et klassisk kinesisk dikt. Komposisjonen er dominert av to høye, slanke trær, hvis grener er lastet med mørkegrønt løvverk, som forankrer scenen i forgrunnen. Bak dem strekker en rolig innsjø seg mot horisonten, og reflekterer de myke nyansene av de fjerne fjellene. Kunstneren bruker delikate fargevasker, hovedsakelig i dempede grønne, blå og brune toner, for å fremkalle en følelse av ro og vidde. Fjellene, malt med subtile graderinger, trekker seg tilbake i bakgrunnen, og skaper dybde og en følelse av avstand. To figurer, en kvinne og et barn, står på bredden, med ryggen mot betrakteren, og betrakter utsikten foran dem. Dette tilfører et menneskelig element, og inviterer publikum til å dele sin kontemplasjon av naturens skjønnhet. Penselstrøkene er økonomiske og flytende, et kjennetegn ved tradisjonelt kinesisk maleri. Det generelle inntrykket er fred og harmoni, en mild invitasjon til å sette pris på de subtile underverkene i den naturlige verden.