Scenen utfolder seg under den myke, eteriske gløden fra en fullmåne, hvis milde lys trenger gjennom en dramatisk, nesten turbulent himmel. Kunstneren fanger mesterlig den reflekterende kvaliteten til vannet, som speiler månens lysende nærvær og de spredte lysene fra det fjerne bylandskapet. Komposisjonen er bygget opp rundt en sentral akse av den ikoniske Campanile og de omkringliggende bygningene i Venezia; disse strukturene er myknet av det atmosfæriske perspektivet og det delikate spillet av lys og skygge. Hele scenen resonerer med en følelse av fred og ro, men det er også en underliggende strøm av drama formidlet av de dynamiske penselstrøkene av skyene og den subtile bevegelsen av vannet.