Verket presenterer en rolig scene ved vannet, som viser en pittoresk brygge hvor flere båter er fortøyd. Komposisjonen er dyktig balansert; bryggen, med sine livlige røde rekkverk, tiltrekker blikket til betrakteren, mens den frodige grøden omfavner bakgrunnen og gjenspeiler naturens ro. En mild bris ser ut til å kruse vannoverflaten, og antyder livet utenfor lerretet.

Sorollas bruk av lys er intet mindre enn fengslende, og får den blå himmelen til å glitre med myke, hvite skystrøk. De varierte grønne nyansene skaper et harmonisk miljø som gir en følelse av ro og inviterer seerne til å forestille seg lydene av vann som slår mot båtene, noe som forsterker den fredelige atmosfæren. Dette verket innkapsler ikke bare et sted, men også ånden av hvile fra den tiden i Spania på 1800-tallet.