Scenen skimrer med en eterisk kvalitet, som om den ses gjennom et slør av frostet glass. Nakne, skjelettlignende trær strekker seg mot en himmel som brenner med det myke, diffuse lyset fra en vintersdag. Kunstneren bruker mesterlig en palett dominert av kalde blåtoner og dempede gultoner, med innslag av karmin og umbra som forankrer komposisjonen. Bygningene i bakgrunnen, forenklede former mot lyset, gir en følelse av dybde og avstand, og bidrar til den generelle følelsen av ro.

Penselstrøkene er løse og uttrykksfulle, med synlige strøk som formidler en følelse av bevegelse og atmosfære, og fanger essensen av sesongen. Forgrunnen er gjengitt i varmere toner, som antyder jorden under et teppe av snø eller frost, og skaper en subtil kontrast til kjøligheten i himmelen og trærne. Dette maleriet utstråler en stille skjønnhet, et øyeblikk fanget i tiden; man kan nesten føle den kalde vinterluften og høre det milde hviskingen av sesongen.