Kunstverket fanger et øyeblikk ved Seinen, med vannet som glitrer under en tåkete himmel. Scenen er levende med elvens aktivitet; båter, noen som ryker, seiler på vannet; lektere er fortøyd ved kanten. De fjerne spirene på en katedral reiser seg fra bylandskapet, og hele scenen er gjengitt i en teksturert, nesten pointillistisk stil, som gir inntrykk av lys som danser på vannet. Fargene er dempet, med grønt, blått og innslag av brunt, som fremkaller en følelse av ro og nostalgi.

Komposisjonen er balansert, med elven som deler lerretet og leder blikket mot de arkitektoniske detaljene i bakgrunnen. Teknikken antyder et fokus på å fange de flyktige kvalitetene av lys og atmosfære, og skaper en følelse av myk bevegelse og en fredelig, nesten drømmeaktig kvalitet. Det tar meg tilbake til en tid da livet var saktere, mer overlagt.