Scenen utfolder seg med en slående bruk av farger, der en blanding av rosa, blått og grønt skaper en eterisk atmosfære. Komposisjonen er delt med et levende, nesten surrealistisk landskap som dominerer scenen. En slak skråning går ned mot en vannmasse som antyder et hav eller en osean. Kunstnerens penselstrøk virker frie og uttrykksfulle, og formidler en følelse av bevegelse og dybde. To figurer, kledd i tradisjonelle klær, hviler fredelig i skyggen; dette tilfører et menneskelig element. Verket er en levende demonstrasjon av lys og skygge, som inviterer betrakteren til å forestille seg varmen fra solen, den kjølige brisen og roen i scenen.