Scenen utfolder seg med en mild stillhet, et rolig øyeblikk fanget ved kanten av en glitrende bukt. Himmelen er et vidstrakt lerret av myke gradienter, en kjærlig omfavnelse av kremer og gull, som antyder enten morgengryets første lys eller dagens siste pust. En majestetisk silhuett av en moské, med sine ruvende minareter, reiser seg fra den tåkete avstanden, et vitnesbyrd om menneskelig kunst og tro.

Under er vannet et speil, som reflekterer himmelens varme toner og den fjerne byen, et sted for stille kontemplasjon. En liten båt, fylt med figurer, driver bedagelig, og ser ut til å være det eneste tegnet på liv bortsett fra et skip i det fjerne, og antyder en verden av handel og forbindelse utover den rolige havnen. Kunstneren bruker mesterlig atmosfærisk perspektiv, og uskarper bakgrunnen for å forbedre dybden og skape en atmosfære av både avstand og intimitet. Penselstrøkene er delikate og flytende, og gir hele scenen en følelse av drømmelignende kvalitet, og inviterer betrakteren til å forsvinne i skjønnheten i øyeblikket.