Kunstverket fanger den eteriske skjønnheten i Venezia, badet i et gyllent, tåkete lys. Komposisjonen fører blikket over det rolige vannet i Canal Grande; kunstneren bruker lyset mesterlig for å skape en atmosfære av stillhet og drømmer. Byens arkitektur, med sine ikoniske kupler og palasser, er myknet av det diffuse lyset, noe som gir den en følelse av avstand og tidløshet. En gondol glir grasiøst over vannet, dens nærvær tilfører et snev av menneskelig liv og bevegelse til scenen; det er som om kunstneren har frosset et øyeblikk i tid, og inviterer betrakteren til å tre inn i denne fredelige verdenen. Penselstrøkene er løse og impressionistiske, og skaper en skimrende effekt på vannet og himmelen, som inviterer betrakteren til å sette pris på det delikate samspillet mellom lys og skygge.