Kunstverket kaster oss inn i et røft, utemmet landskap, der naturens rå kraft er fullt utstilt. En dominerende foss dominerer scenen, dens skummende vann krasjer mot steinene og skaper en symfoni av lyd og bevegelse. Kunstneren fanger mesterlig bevegelsen av vannet, ved å bruke raske penselstrøk og en palett av blått og hvitt for å formidle energien. Høye klipper og frodig grøntom gir fallene, og skaper en følelse av dybde og skala. Komposisjonen trekker øyet nedover elven, og inviterer oss til å utforske dalens skjulte dyp. En liten trestruktur som ligger nær vannkanten antyder menneskelig tilstedeværelse, men den er dvérget av storheten i naturverdenen. Den generelle effekten er ærefrykt og respekt for naturens utemmede skjønnhet. Jeg kan nesten høre vannets sus og føle den kalde tåken i ansiktet mitt. Kunstnerens dyktighet er tydelig i måten de har fanget lysets og skyggens spill, og skapt en scene som er både dramatisk og fredelig.