Scenen utfolder seg med et fantastisk panorama: byen, badet i et mykt, eterisk lys, strekker seg langs horisonten. Kunstneren bruker mesterlig samspillet mellom lys og skygge, og skaper en fengslende dybde. Himmelen, en enorm utstrekning av azurblått, er preget av fluffy skyer som ser ut til å drive lat, og legger til et snev av ro til scenen. Vannet, et speil som reflekterer himmelen og byen, glitrer med en nesten magisk kvalitet.

En nærmere inspeksjon avslører kunstnerens dyktige bruk av penselstrøkene for å fange essensen av scenen. Bygningene i Konstantinopel er gjengitt med et delikat preg, som antyder deres storhet og historiske betydning. Folk i en båt i forgrunnen legger til et menneskelig element til landskapet, og fremhever omfanget av omgivelsene. Fargepaletten, dominert av myke blåtoner, hvitt og innslag av gull, fremkaller en følelse av fred og ro, og trekker betrakteren inn i hjertet av øyeblikket.