Kunstverket transporterer meg umiddelbart til et rike av isete majestet. Den enorme isbreen dominerer lerretet, overflaten er en virvlende utstrekning av blått og hvitt, som antyder skjulte dyp og urgamle trykk. Kunstneren fanger mesterlig spillet av lys på isen, og skaper en følelse av både enorm skala og delikat skjønnhet. De ruvende toppene som rammer inn isbreen forsterker følelsen av ærefrykt, og deres snødekte overflater reflekterer himmelens bleke lys.

Komposisjonen er både enkel og kraftfull, og trekker blikket mot hjertet av scenen. Bruken av farge er dempet, men effektiv; de kalde tonene i isen står i kontrast til de varmere nyansene i de omkringliggende steinene og vegetasjonen. Denne kontrasten gir scenen en følelse av dybde og realisme. Kunstverket fremkaller en følelse av ensomhet og storhet, en påminnelse om naturens rå kraft og skjønnhet. Det får meg til å føle meg liten, men knyttet til noe tidløst.